Bekymringer... litt personlig, men en gang iblandt har man lov å lufte tankene

Noen evige bekymringer blir man bare sliten av...

Tenker og grubler, å skulle ønske ting hadde vært mer strukturert,

kjenner det begynne å være slitsomt å jobbe hver eneste helg, kveld, merkedag ol.

Det går hele tiden utover mine vakre småtroll..

Kjenner hvor utrolig godt det er bare sola dukker opp..

men den kommer ikke med økonomisk støtte...

Skjemmes over å irritere meg over Nav.. men slik skal det ikke være. Nav skal gi deg den hjelpen man trenger i en vanskelig tid. og det er faktisk en rettighet vi har.. jeg har allerede ventet siden juli i fjor. Nå går alt til trydgeretten, men også der har de MINST 5 mnd behandlingstid. Jeg blir så sliten.

Så er det alt det andre man tenker på.. hverdagen som skal gå rundt både praktisk og fysisk,

jobben, kjærlighet, å ta vare på gode venner og familien som man har rundt seg, saken til Linus i norsk pasientskade erstatning, tilsynsfører jobben min som jeg må ha et godt fokus på og så skal man ta vare på seg selv også!!

Men midt i det hele har jeg heldigvis 

mine elskverdige vakre barn

og verdens beste kjæreste..

Tenk det!!

Et bilde jeg tok for noen dager siden.. skimter så vidt hurtigruta i solnedgangen