fredag 3. september 2010

lykken på jord og min største bekymring

Mine alle to flotteste, mine aller viktigste, det største i livet, min største bekymring, de jeg er mest stolt over, de som gjør dagene verdifulle.... Emilie Jeanette og Linus Matheo
Mine vakre småtroll... Nå har de vært hos pappan sin noen dager og jeg lengter etter dem med en gang de drar. Ser også frem til kameraet mitt kommer tilbake. Lenge siden vi har hatt en liten søsken shoot nå...
og flere venter på bildetaking.. gleder meg :)
De siste dagene har jeg begynt å bestille album på nettet. Ferdige album. Har startet med et album for Italia turen og et album for sommerens fjellturer. Når jeg får dem i posten skal jeg bestemme meg for om det blir flere slike. Jeg ser i en hektisk hverdag at album ordning faller bort. noe som er veldig synd. MEN jeg må bli ferdig med barna sine album nå før nr 3 kommer. Ellers kommer jeg aldri i mål.
Disse to er noen skikkelig nussebarn, nusser på hverandre og alle andre som måtte trenge en nuss. Ikke alle som føler for det, mange vil ha en klem.. og da skal det ifølge mine små være en klem på hver side, å avslutte med en nuss. Samme hvem det er ;) SØTINGENE.
Det er en rutine hver kveld og hvis noen skal bort eller drar på jobb.
----------------------------------

Angående største bekymring er Linus sin hjerneblødning noe som fortsatt gnager i hodet mitt og det gjør fortsatt veldig vondt. Tror ikke alle tenker at dette fortsatt preger meg veldig, men det vil det gjøre til evig tid. Det har vært den hittil værste perioden i mitt liv og jeg unner ikke min værste fiende de dagene og ukene i uvisshet om gutten min ville overleve...
Skulle ønske jeg kunne legge det elnger bak i hodet å ta det frem noen ganger å tenke at dette HAR skjedd og jeg må leve med det. Det ligger forsåvidt godt plantet i hode mitt men det ligger alt for langt fram. Jeg tenker på det ofte og blir enda redd når jeg tenker på hvor nære jeg var ved å miste han.
Det går veldig bra med han i dag og det er noe jeg er uendelig takknemlig for. Hvem hadde trodd han skulle bedre seg slik? ikke kunne han fokusere da han våknet, helt empatisk, tom i blikket, ikke noe språk, lam i halve kroppen og ikke ville han smile :( Det var ubeskrivelig vondt å se gutten sin slik.
Etterhvert klarte han å sitte i sengen med støtte. En dag kom noen i familien vår med en lekebil i gave til han... den hadde musikk... vi trykket på den å han begynte å danse så smått med kroppen. Ikke smilte han eller lo men han danset.. slik han alltid hadde gjort.
Litt av gode gamle Linus var tilbake og det var et rørende øyeblikk.

På bildet under har han kommet seg opp å begynt å spise litt selv. Flinke gutten..
Godt å sitte i sengen å se ut på alt det spennende byggearbeide utenfor St.Olav.

Takk Linus for at du kjempet og trosset ALLE odds.
Emilie og Linus - mitt alt!

Er i det tankefulle hjørnet i dag og fikk lyst til å legge ut noe meningsfylt på bloggen.
Blir veldig glad for alle som er innom her og legger igjen en hilsen-
Prøver å besøke dere og skrive tilbake :)

Klem fra Cathrine



4 kommentarer:

  1. Dei er so skjønne, hjerteknuserane dine♥
    Og ikkje vanskeleg å forstå i heile tatt at ein slik episode ligg langt framme i hovudet ditt! Og det vil den nok gjere lenge, men etterkvart, sakte men sikkert, vil den bevege seg lenger og lenger bak-uten å forsvinne, men du vil ikkje lenger tenke like mykje på det.
    Barna våre er jo det mest verdifulle vi har og tanken på at nåke kan skje dei er den verste tanken som fins!

    Kjedeleg at sammarbeidet med pappan ikkje er det beste. Håpe vertfall dåke sammarbeida bra om ungane! Det klare heldigvis vi-Anine er det viktigaste for oss begge so ho skal ha det bra sjøl om vi har valgt å ikkje leve ilag.

    Vi bruke dele jula slik at ein har ho frå ca bitte lille julafta og til 3 juledag, so bytte vi. Då blir det på ein måte sammenheng i det, både for ho og oss. Og ho får den sammenhengande gode julefølelsen!

    Meg og min kjære får vår første jul med Elias i år, glede oss til det♥
    Anine skal til pappan!
    Neste år skal ho vere her og då er Elias so stor at han forstår meir og kan kose seg med Anine og dele jule gleden med ho, det glede eg meg og til☺

    Ting går seg til☺

    Klem M♥

    SvarSlett
  2. Skjønner deg svært godt at bekymringene dine for Linus sin hjerneblødning ligger og lurer i bakhodet. Skulle bare mangle. Ungene er det mest kjærbare vi har, og vår største frykt er jo at det skal skje dem noe. Når ulykken først har vært ute, så der det rart med det... Da har man jo erfart nesten det værste.. Glemmer ikke det så lett. Det vil helt sikkert bli bedre på sikt.. Men, bekymringene vil nok alltid ligge der, i større eller mindre grad. Det er iallefall min erfaring;). Skjønne er de to barne dine uansett;) Flink du er med bildealbum på nett. Tror kanskje det er den veien jeg også må gå.. Jeg har fortsatt ikke laget album til veslemor her i huset, og hun fylte tre år i juni.. Det er faktisk litt flaut...;)

    Ha en fin fin helg;)

    Klem fra Marilinn

    SvarSlett
  3. Åh, æ får så vondt i mammahjerte mitt bare æ tenke på det her, og æ kan itj fatt korr forferdelig vondt og skummelt d måtta vært for dæ/dåkk! Men æ kan forestill mæ den frykta... æ tørs itj en gang å tenk på d å mist min lille skatt, æ tørs itj. Sånne tanka e for fæl og for vond, og dem gjør en mamma veldig bekymra. Spesielt når æ legg han feks og går ut av rommet og kjæmm på at æ glemt å gjør en av tingan; feks glemt å si at æ e gla i han. Åh, enn om... Nei! ..og æ har itj vært i fare for å mist han heller. Så koss dine tanka e innimellom etter den her opplevelsa.. Uff..
    Linus har virkelig bevist at han e en sterk og tapper liten pjokk! Han e jo rett og slett herlig! Stor fredagsklem t dæ!

    SvarSlett
  4. Huff det må være helt umenneskelig å oppleve noe slikt, vanskelig å sette seg inn i hvordan det er...men som mamma selv kan man faktisk føle smerten og redselen på et vis!!
    Ungene er det mest verdifulle vi har:)
    Godt at det går så bra med gutten din nå da!!:)

    Skjønne er dem begge to:)

    Ønsker deg en finfin kveld:)

    Klem Ea

    SvarSlett